Kortsvarsoppgave "Dharma og Greg"

Dharma og Greg er en amerikansk sit-com komedie som gikk på TV fra 1997 til 2002. Den tar utgangspunkt i Dharma og Greg og deres foreldre. Jeg vil kalle denne serien en slags satire, fordi de henger litt ut hippiemiljøet og det konservative og republikanske miljøet. Slik som Ludvig Holberg også gjør i romanen Niels Klims underjordiske reise hvor han henger ut samfunns- og livsformer og snur opp ned på kjønnsroller. Serien henger kanskje ikke ut miljøene på det groveste, men de drar de ganske langt ut. Det gjør de ved å vise disse to familiene opp mot hverandre, og de store forskjellene som er. Noe av humoren kan også være lystspill, fordi mye av det som blir sagt og gjort er bare helt enkelt morsomt. Likevel har serien et budskap som går igjen i alle episoder: At ingen og ingenting kan stå i veien for ekte kjærlighet.

Dharma og Greg har ganske mange likhetstrekk med den klassiske komedien. Dharma og Greg sitt utgangspunkt er stabilt, slik som for eksempel Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget eller Erasmus Montanus også er. Ettersom Dharma og Greg er fullstendige forskjellige oppstår det ofte situasjoner som kan være truende eller fylt av uro. Siden Dharma og Greg er så totalt forskjellige oppstår det veldig ofte forviklinger som fører til komiske situasjoner. I Dharma og Greg er ofte det svarte punktet krangler mellom enten Dharma og Greg selv, eller mellom foreldrene deres. Etter en liten stund pleier de å finne en løsning, og situasjonen går tilbake til slik den var tidligere.

Petter Dass

Petter Dass levde fra 1646 til 1707.

Petter Dass var teolog og dikter. Han var en stor salmedikter. Salmene hans var barokke, og vi bruker de fortsatt mye i dag. Norlands Trompet blir regnet som hans hovedverk. Dass var sogneprest på Alstahaug i Nordland. I 1666 dro han til København for å studere teologi. Før han ble prest drev han med fiske, handel og gårdsbruk.

Han skrev, i tillegg til religiøs diktning, rimbrev, småvers og leilighetsdikt.

BOK

Vi skal lese en bok på nynorsk. Boka jeg skal lese heter: Professor Moreaus løyndom av Ragnar Hovland.

Renessanse

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Renessanse betyr gjenfødelse av mønstre og idealer fra antikken. At menneskene var nysgjerrig på ting, undre, filosofere, det å tenke. De henter frem idealer som de hadde i antikken.
Humanisme er renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting.

2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Fordi da kunne de trykke opp informasjon og propaganda på mye kortere tid. Det hadde også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. De trykte i lenger bare opp på latin, men på flere morsmål.

3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Protestantene reagerte på pavekirkens overdådige rikdom og bildeutsmykning av kirkene, og tilbedelsen av helgenbilder ble nærmest sett på som en avgudsdyrkning. Det gamle testamentets forbud mot å fremstille Gud i menneskeskikkelse ble hentet frem igjen av lutherske puritanere.

4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Miguel de Cervantes er mest kjent for romanen Don Quijote. Giovanni Boccaccio er mest kjent for Dekameronen, som blir regnet som en forløper for moderne novelle. William Shakespeare er kjent for sine dramaer som Hamlet og Romeo og Julie. Michel de Montaigne er kjent som essayets grunnlegger.

5. Lag en liste over ti viktige begrep fra kapitlet, forklar dem.

Sagaer

S. 287.
1. Tormod hogg av handa på Kimbe fordi han prøvde å ta gullringen hans.
2. At de ikkje ville ha hjelp for å pleie såra sine. De skulle liksom ordne alt sjølv, og tåle mykje.
3. Tormod er ein skald. Nokon gangar så syng han i staden for å snakke.
Skald: Norrøn dikter, poet og historieforteljar. Dei arbeida ofte for kongar og høvdingar.
4. Det står at han ikkje kunne gjøre meir en å sta attmed felagane sine, i Dags-ria slaget, sida han vart så skada. Både Kimbe og lækjarkona påpeikar at han er bleik og ikkje bra. Hos Kimbe står det at han ula og gaula, og at det var stor skam at han ikkje tolte såra sine.
5. ”Godt har kongen fødd oss; enno er eg feit om hjarterøtene”

S. 290
1. Torstein: At han trur han bestemmer alt. Litt brautene.
Jofrid: Veldig snill og rettferdig.
2. Eg trur ikkje han meinar det på ein måte, men meir håpar kasnkje. Viss han meinar det kvifor ville han da at austmannen skulle tyde dei?
3. I det første kapittelet står det: ”Torstein var son av Egil, son til Skallagrim, son til Kveldulv, ein herse frå Noreg.
4. Eg trur nok det går slik som det gikk i draumen hans.
5. Elise heitte ei jente. Ho var dotter til Jan, son til Erling, ein mann frå Noreg. Liv-Berit heitte mor til Elise. Ho var dotter til Bjarne. Elise budde i Bergsåsen i Re. Ho var ganske rik og hadde ein del vennar.

FAGDAG I NORSK

1. Er Gisle Surssons saga ein typisk saga? Begrunn!
Det virke som han er ei typisk saga fordi ein heile tida høyrer om kven som er i slekt. Ein annan grunn til at dette er ei typisk saga er fordi nesten heile handlinga består av vald, blodhemn, drap og ære. Mennene var veldig opptekne av å vere sterke og valdelige. Dei trudde også på skjebnen, at det var bestemd på førehand kva som skulle skje. Eit eksempel er at Gisle tolka draumane sine, og trudde at han skulle dø i løpet av sju år. Eit anna kjenneteikn er at damene og trellane ikkje hadde mykje status, men damene hadde likevel ein innflytelse på mennene deira. Men tross i alt dette veit vi ikkje sikkert kven som drap Vestein, og det er ikkje typisk for ei saga.

2. Er Gisle ein helt? Har han sider som ikkje rimer med heltebiletet? Forklar.
Han er kanskje ikkje ein typisk sagahelt. Dette er fordi han ikkje var så stor og sterk som andre menn. Han unngjekk kamp så lenge det var mogleg, og prøvde heller å laupe og gøyme seg. I tillegg ofra han trellen sin Tord til hemnarane då han kledde ham ut som seg sjølv. Ikkje særleg heltemodig.

3. Kven er Vesteins drapsmann?
Det er usikkert kven som drap Vestein, men mange trur at det var Torgrim. Vi ser klart at Gisle trudde det var Torgrim sidan han drep han seinare i sagaen.

4. Korleis vil du beskrive kvinnene (Aud, Åsgjerd, Tordis) i filmen? Er dei typiske saga-kvinner?
Kvinnene Aud, Åsgjerd og Tordis var typiske sagakvinner. Det var dei som styrte garden, medan mennene forsørgja familien. Tordis var eit godt eksempel på ein sagakvinne då ho oppfordra mannen sin Bork til å hemne drapet på sin tidlegare mann. Aud var ei modig og lojal kvinne, ho støtta Gisle til han døyde.

5. Gi ein personleg vurdering av filmen.
Det var ein bra film. Ein lærte veldig godt sagaen når ein såg filmen, og ein fekk sjå korleis det var på den tida. Det som var litt dumt var at det var vanskeleg å skilje mennene frå kvarandre. Dei var veldig like. Det var bare Gisle man kjende igjen. I tillegg til dette hadde mange av dei veldig like namn, og det gjorde det ennå meir vanskeleg. Det som var litt gøy var å høyre likskapane mellom islandsk og norsk. Alt i alt var det ein bra film.

Snorre Sturlason

Snorre var en høvding, forfatter og historiker. Han skrev ned kongesagaen Heimskringla, Snorres Edda (Den yngre Edda) og Egils saga. Han ble drept av Gissur og en flokk andre menn på gården sin Reykholt 23. spetember 1241. De hadde blitt sendt ut av Kong Håkon på oppdrag om å drepe Snorre. Grunnen var at han støttet og var venn med Skule som gjorde opprør mot Kong Håkon. Han ble utropt til forræder av Kongen på grunn av dette. Snorre oppholdt seg i Tønsberg i lengre perioder, han mente i tillegg at byen ble grunnlagt i 871.

Det som særpreger Snorre som historiker, er hans kritiske sans og hans evne til å forklare, skape psykologisk sammenheng. Han bygger for en stor del på eldre skriftlige kilder, men han korrigerer og supplerer dem på grunnlag av samtidige skaldekvad, og forklarer hendingene ved hjelp av sin dype psykologiske innsikt og sine egne erfaringer som praktisk politiker. (www.snlno)